|
|
Tilbake til
Startsiden |
| Flosta fort |
|
Kart ved inngangen til fortet. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (106-info) |
|
106.
På Flostaøya like syd for bebyggelsen i Kalvøysund
. Fire kanoner 10,5 cm av type K 332(f), rekkevidde 16 000 meter.
Sperret det østre innløpet til Arendal. "Kalvsøysund
festning" er den lokale benevnelsen.
|
|
Speiderhytta. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (107-hytta) |
|
107. Staten ervervet grunnen (42 dekar) i
1953 med 11 brakker, hver på ca 40 kvadratmeter. En av brakkene er
restaurert og brukes av speiderne. |
|
Rester etter kjøkken/spisesal. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (108mur) |
|
108.
Tyskerne kom til Kalvøysund i mai 1941. De måtte begynne helt fra
grunnen av men å sette opp brakker for å huse personell og
materiell. Etter krigen var fortet bare sporadisk bemannet, blant
annet i 1948 og 1954. Sommeren et siste året var det 2 kontingenter på Flosta fort. |
|
Standplass for kanon i hovedbatteriet. Møkkalasset fyr skimtes. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (109-stpl) |
|
109. Kanonene skiftet ut med K 331(f) med
noe kortere rekkevidde (12 000 meter) i februar 1945. |
|
Kommandoplass. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (110-ko) |
|
110. Batteriet nedlagt i 1958, og i 1960
ga Forsvaret disposisjonsretten til Statens Friluftsråd, som i 1967
overlot denne til Moland kommune. Brukes i dag til diverse friluftsformål. |
|
10,5 cm 331 (f) Bilde er fra Ny Hellesund. Foto: Arvid S. Marthinussen 2006 (111-995asm). |
|
111.
De fire kanonene 10,5 cm K 332(f) sto på Urheia, ca 60 meter over havet
like ovenfor Risør indre havn. Tyskerne bygget en del brakker og beslagla
sivil bebyggelse innenfor fortsområde. |
![]() |
|
Rekonstruksjon etter skisse levert av vaktsjefen i 1945/46. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (112-kart.ris) |
|
112.
Det ble bygget en god del overdekkede skyttergraver i hovedbatteriet og i
forbindelse med nærforsvaret. Kanonene fjernet i 1947. Urheia ble i 1993
overtatt av kommunen. |
|
De to kanontypene K 331 og K 332 var svært like, rekkevidden var hhv 12000 og 16000 meter. Her feltlavetten satt opp på en dreibar plattform. Foto: Arvid S. Marthinussen 2006 (113-332) |
|
113.
Opprettet i mars 1943 med 4 stk 10,5 cm K 331 (f) kanoner, rekkevidde 12
000 meter. Tidlig besluttet nedlagt og har aldri vært bemannet etter
krigen. I dag er fortet friområde. Du må ha båt for å ta en tur
dit, men det er vel verd det. Forsvarshistorisk forening i Kristiansand
har utført et stort arbeid med å restaurere Ny Hellesund fort. En kanon
er satt opp i en åpen stilling som vist på bilde over og to kanoner er
montert i de gamle kasemattene som vist nedenfor. |
|
To av de 3 kanonene i kasematt er restaurert og feltlavettene erstattet med en fast sokkellavett. Foto: Arvid S. Marthinussen 2006 (114-kas) |
|
114.
Det var i alt tre kasematter og fortet var ellers svært godt
fortifikatorisk utbygget, til et Hær-kystbatteri
å være. En radar var montert, sannsynligvis i hovedsak brukt som en
varslingsradar, samt 4 lyskastere: 1 stk 200 cm, 2 stk 150 cm og 1 stk 60
cm. En 150 cm med aggregat er restaurert. Nærforsvaret var godt utbygget
med blant annet bombekastere og landminefelter. |
|
Svensk 40 mm L/60 Bofors luftvernkanon i en av de gamle luftvernstillingene. Foto: Arvid S. Marthinussen 2006 (115-lv) |
|
115.
Fortet
hadde to 4,7 cm panservernkanoner og et antall luftvernkanoner,
sannsynligvis 37 mm og 20 mm. Forsvarsforeningen har
utarbeidet brosjyrer og hefter som kan være til nytte for de som vil
avlegge fortet et besøk. Interesserte kan sikkert få hjelp fra
kulturetaten i Søgne. |
![]() |
|
Sannsynlig gruppering av kanonene på Ime. Foto: Gunnar Skagen (116-kart) |
|
116.
Like øst for Mandal. Fire 10,5 cm K 332 med skuddvidde 16 000 meter.
Kanonene kan ha vært plassert i området omkring Ime
gamle skole (revet). På Langåsen er spor
etter luftvernkanoner og maskingeværstillinger. Tyskerne rekvirerte
omkringliggende private bygninger til forlegninger for soldatene og det er
derfor lite å se etter anleggene i dag. Nedlagt
kort tid etter krigen. |
|
Kartet viser oppstillingen av
kanonene.
Foto: Gunnar Skagen/asm (117-a) |
|
Her på slettene ved Tjomsemoen sto kanonene feltmessig gruppert. Foto: Arvid S Marthinussen 2006 (117-b) |
|
117b.
Kommandobunkeren og en del andre bunkere var anlagt på høydedraget i
bakgrunnen. Diverse norskbygde voller og stillinger er også å finne
blant de tyske oppe på heia. Batteriet ble besluttet nedlagt i 1946, og
har aldri vært bemannet etter krigen. |
|
|
|
Rester etter en av standplassene. Foto: Arvid S. Marthinussen 2006 (118-b) |
|
118b.
Var bestykket med fire 15,5 cm K 416 (f) kanoner, skuddvidde 17 000 meter.
Kanonene sto i åpne feltmessige stillinger. Batteriet var plassert på høyden
syd for Skadbergvannet. Alle omkringliggende
bygninger rekvirert av tyskerne til forlegning. Tre av standplassene
kan sees i terrenget. Kanonene var trolig montert på svingbare
fundamenter. Batteriet sto plassert langt inne på land og har hatt et
vidt skytefelt med dekning utover havet i vestlig og østlig retning. En av bunkerne er fortsatt synlig. Nedlagt i 1946. |
![]() |
|
K 331 (f). Bilde tatt i 1942. Foto: Utlånt av A. Danielsen (119-331) |
|
119.
Batteriet etablert på Åvik i 1941 og flyttet i august 1944 til
Landehobde. I tidsrommet fram til frigjøringen i mai 1945 er det utrolig
hvor mye det ble bygget her, spesielt tatt i betraktning datidens
hjelpemidler. 4
stk 10,5 cm K 331 (f) kanoner, hvorav 3 sto i åpne brønner nedsprengt i
fjell, den fjerde i kasematt. Til hver stilling bunkere for ammunisjon og
forlegning med skyttergraver og tunneler frem til kanonene. |
|
En bratt bakke fører opp til anlegget. Gjengrodde men tydelige veier. Foto: Arvid S. Marthinussen 2006 (120-vei) |
|
120.
En smal vei fører fram til en snuplass. Herfra går du rett fram opp en
bratt steinur og kommer da inn på en kjerrevei som stiger opp mot
anlegget.
|
|
Tilbake til
Startsiden |
|
|