Side 6
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6, 7, 8,
9b
21 cm St Chamond kanon i Laksevika. Foto: Kristiansand kanonmuseum (076-21cm)
76. Tyskerne flyttet de to 21 cm kanonene
ut fra Odderøya sommeren 1940. Batteriet skulle inngå som et vestre
sperrebatteri for hovedinnløpet til Kristiansand.
-21 cm St Chamond gun in Laksevika.
Bakstykke til 21 cm kanon. Foto: Kristiansand kanonmuseum (077-baksty)
77. Foruten kanonene i hovedbatteriet
hadde tyskerne 7 luftvernkanoner av mindre kaliber (20-37 mm), 6
lyskastere (60 cm) og ca 25 nærforsvarsstillinger.
-Loading the gun.
Tyske soldater på en av kanonstandplassene i Laksevika. Foto: Kristiansand kanonmuseum (078-ty)
78. Det var 6 større bunkere, noen av
tømmer, andre av armert betong innerst og beskyttet med blokker av
gråstein på tak og sider.
-German soldiers at a gun site in
Laksevika.
Norske soldater i Laksevika etter krigen. Foto: Kristiansand kanonmuseum (079-no)
79.
Ved overtagelsen i 1945 var kanonene komplette med sikter, kikkerter, reservedeler
og verktøy. I ammunisjonslageret var 755 granater/ladninger til
hovedbatteriet.
-Norwegian soldiers just after the
2. World War in Laksevika.
Flere av murene er bevart. Foto: Kåre Steinsland 2001 (080-tra)
80. Mange av brakkemurene er bevart. Det
samme gjelder flere bunkere og de 2 store kanonstillingene. Laksevika fort ble besluttet nedlagt
i 1957.
-Disarmed
in 1957.These stears can still be seen.
Gråheia
Oversikt. Foto: Sørlandet sjøforsvarsdistrikt 1995 (081-foto)
81.Gråheia var med i planene helt fra
starten i 1891. En orografstasjon bygges i 1905, og en framskutt
kommandoplass i 1917. Forslag om et 15 cm kanonbatteri i 1921. Stortinget
vedtar ett 15 cm batteri i 1937, men våren 1940 var man ikke kommet
lenger enn til begynnelsen av planarbeidet.
-Gråheia was included in the deployment plans from
1891.
Påbygget flere ganger. Foto: Oscarsborg Festningsmuseum 1993 (082-3spal))
82.
Tyskerne foretok en kraftig utbygging av kommandoplassen. Denne skulle
betjene både batteriet i Laksevika og dessuten reservemulighet for ildledning
av Vara-batteriet på Møvik.
-Used as an obervation post for Laksevika
and Møvik batteries.
En forholdsvis stor bunker med mange rom. Foto: FDISØ 1961 (083-innv)
83. Senere brukte man denne bunkeren som
reserve ildledningssentral for hovedbatteriet på Randøya, og i tillegg
en reserve varslingsradar.
-Bunker with many rooms.
EM 3 avstandsmåler. Foto: Oscarsborg Festningsmuseum 1993 (084-av)
84. Det var lite bygninger utenom
bunkeren. Før 1940 var det bygget en forlegningsbrakke.
-Old target range finder.
Peilesøyle. Foto: Oscarsborg Festningsmuseum 1993 (085-pe)
85. I 1987 var det lokale planer om et
moderne 75 mm Bofors tårnkanoner på Gråheia.
-Direction finder.
Junker nødstrømsaggregat på 19 KW. Foto: Oscarsborg Festningsmuseum 1993 (086-aggr)
86. Gråheia var foreslått nedlagt i
1989. Så kom nye planer i 1990 om et moderne ildledningssystem,
men da Randøya fort var besluttet nedlagt, fant man ingen grunn til å
beholde Gråheia lenger. I 1998 forelå rapport om gjennomført riving og
sikringsarbeider. Anlegget er i dag forsvarlig murt igjen.
-Power unit.
Beltevika fort
Leiren og batteriområdet. Foto: SSD 1955, asm + ks 2001 (087-kart)
87. Det fantes norske planer for et
batteri på Berge, men tyskerne valgte Beltevika. Våren 1941 flyttet de 3
stk 15 cm kanoner ut fra Odderøya. Den fjerde kanonen var en 15 cm Krupp
SKL/45 som ble brukt som lyskanon.
-Establised in spring 1941. 3 guns 6 inch
from Odderøya.
Tyske soldater på marsj ved Kjære og vedsaging i Beltevika. Foto: Rudolf Westphal 1944 (88-a + 88-b)
88. Felleseiet "Kjære utmark"
involverte 10 grunneiere. Tyskerne beslagla ca 295 mål. Dette ble i 1954
utvidet til ca 457 mål, som Forsvaret betalte for. Selgerne beholdt en
del rettigheter, blant annet laksefiske
med rett til notfeste på land.
-German soldiers during the War.
Kjøkken/spisesal. Foto: Ranveig Fidje (089-spis)
89. Leiren hadde innkvartering for 160
mann, som ved "fortetting" kunne økes til over 200 mann.
Kapasiteten i spisesalen var mindre og flere bordsettinger var derfor nødvendig.
Ved mobilisering var det behov for ytterligere innkvartering og flere hus
var rekvirert for dette.
-Kitchen/diningroom:
Forlegningsbrakke. Foto: Ranveig Fidje (090-forl)
90. Tyskerne bygget 21 brakker i
Beltevika. Leiren hadde blant annet egen sykestue, badebrakke, garasje og
artillerihall i tillegg til flere forlegningsbrakker. Et særpreg ved
flere av brakkemurene og trappene var at de var murt i Swartzwald-stil.
-Accomodation.