file:///G:/agder-ka08.2-4.2/agder-ka08/side6.htm

Side 6

Tilbake til Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6,   7,   8,   9b
                                                                           

 
Laksevika fortsatt fra forrige side:
 

21 cm St Chamond kanon i Laksevika.                                                                                                                                                                            Foto: Kristiansand kanonmuseum (076-21cm)

76. Tyskerne flyttet de to 21 cm kanonene ut fra Odderøya sommeren 1940. Batteriet skulle inngå som et vestre sperrebatteri for hovedinnløpet til Kristiansand. 

-21 cm St Chamond gun in Laksevika.

Bakstykke til 21 cm kanon.                                                                                                                                                                                             Foto: Kristiansand kanonmuseum (077-baksty)

77. Foruten kanonene i hovedbatteriet hadde tyskerne 7 luftvernkanoner av mindre kaliber (20-37 mm), 6 lyskastere (60 cm) og ca 25 nærforsvarsstillinger.

-Loading the gun.

                                                Tyske soldater på en av kanonstandplassene i Laksevika.                                              Foto: Kristiansand kanonmuseum (078-ty)

78. Det var 6 større bunkere, noen av tømmer, andre av armert betong innerst og beskyttet med blokker av gråstein på tak og sider. 

-German soldiers at a gun site in Laksevika.

                                                Norske soldater i Laksevika etter krigen.                                                                           Foto: Kristiansand kanonmuseum (079-no)

79. Ved overtagelsen i 1945 var kanonene komplette med sikter, kikkerter, reservedeler og verktøy. I ammunisjonslageret var 755 granater/ladninger til hovedbatteriet. 

-Norwegian soldiers just after the 2. World War in Laksevika.

  Flere av murene er bevart.                                                                                                                                                                                                       Foto: Kåre Steinsland 2001 (080-tra)

80. Mange av brakkemurene er bevart. Det samme gjelder flere bunkere og de 2 store kanonstillingene. Laksevika fort ble besluttet nedlagt i 1957.


-Disarmed in 1957.These stears can still be seen.

                                     
                                                                           
Gråheia
 

Oversikt.                                                                                                                                                                                                                Foto: Sørlandet sjøforsvarsdistrikt 1995 (081-foto)

81.Gråheia var med i planene helt fra starten i 1891. En orografstasjon bygges i 1905, og en framskutt kommandoplass i 1917. Forslag om et 15 cm kanonbatteri i 1921. Stortinget vedtar ett 15 cm batteri i 1937, men våren 1940 var man ikke kommet lenger enn til begynnelsen av planarbeidet. 

-Gråheia was included in the deployment plans from 1891. 

Påbygget flere ganger.                                                                                                                                                                                 Foto: Oscarsborg Festningsmuseum 1993 (082-3spal))

82. Tyskerne foretok en kraftig utbygging av kommandoplassen. Denne skulle betjene både batteriet i Laksevika og dessuten reservemulighet for ildledning av Vara-batteriet på Møvik. 

-Used as an obervation post for Laksevika and Møvik batteries.

En forholdsvis stor bunker med mange rom.                                                                                                                                                                                          Foto: FDISØ 1961 (083-innv)

83. Senere brukte man denne bunkeren som reserve ildledningssentral for hovedbatteriet på Randøya, og i tillegg en reserve varslingsradar.

-Bunker with many rooms.

EM 3 avstandsmåler.                                                                                                                                                                                              Foto: Oscarsborg Festningsmuseum 1993 (084-av)

84. Det var lite bygninger utenom bunkeren. Før 1940 var det bygget en forlegningsbrakke.

-Old target range finder.

Peilesøyle.                                                                                                                                                                                                            Foto: Oscarsborg Festningsmuseum 1993 (085-pe)

85. I 1987 var det lokale planer om et moderne 75 mm Bofors tårnkanoner på Gråheia.

-Direction finder.

Junker nødstrømsaggregat på 19 KW.                                                                                                                                                              Foto: Oscarsborg Festningsmuseum 1993 (086-aggr)

86. Gråheia var foreslått nedlagt i 1989. Så kom nye planer i 1990 om et moderne ildledningssystem, men da Randøya fort var besluttet nedlagt, fant man ingen grunn til å beholde Gråheia lenger. I 1998 forelå rapport om gjennomført riving og sikringsarbeider. Anlegget er i dag forsvarlig murt igjen.   

-Power unit.

              
                                                         
Beltevika fort
 

Leiren og batteriområdet.                                                                                                                                                                                                  Foto: SSD 1955, asm + ks 2001 (087-kart)

87. Det fantes norske planer for et batteri på Berge, men tyskerne valgte Beltevika. Våren 1941 flyttet de 3 stk 15 cm kanoner ut fra Odderøya. Den fjerde kanonen var en 15 cm Krupp SKL/45 som ble brukt som lyskanon. 

-Establised in spring 1941. 3 guns 6 inch from Odderøya.



Tyske soldater på marsj ved Kjære og vedsaging i Beltevika.                                                                                                                                            Foto: Rudolf Westphal 1944 (88-a + 88-b)

88. Felleseiet "Kjære utmark" involverte 10 grunneiere. Tyskerne beslagla ca 295 mål. Dette ble i 1954 utvidet til ca 457 mål, som Forsvaret betalte for. Selgerne beholdt en del rettigheter, blant annet  laksefiske med rett til notfeste på land. 


-German soldiers during the War.

Kjøkken/spisesal.                                                                                                                                                                                                                                  Foto: Ranveig Fidje (089-spis)

89. Leiren hadde innkvartering for 160 mann, som ved "fortetting" kunne økes til over 200 mann. Kapasiteten i spisesalen var mindre og flere bordsettinger var derfor nødvendig.  Ved mobilisering var det behov for ytterligere innkvartering og flere hus var rekvirert for dette.

-Kitchen/diningroom:

Forlegningsbrakke.                                                                                                                                                                                                                               Foto: Ranveig Fidje (090-forl)

90. Tyskerne bygget 21 brakker i Beltevika. Leiren hadde blant annet egen sykestue, badebrakke, garasje og artillerihall i tillegg til flere forlegningsbrakker. Et særpreg ved flere av brakkemurene og trappene var at de var murt i Swartzwald-stil.

-Accomodation.


 

          

Tilbake til Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6,   7,   8,   9b